Integrasjon av BBU (Baseband Unit) kjerneettverk refererer til sømløs tilkobling av BBUs kritiske komponenter i 4G/5G radioaksessnettverk (RANs) med kjerneettverket, og muliggjør effektiv datatransmisjon, signalering og nettverksstyring. BBUs behandler basebandsignaler fra RRUs (Remote Radio Units) og kommuniserer med kjerneettverket via standardiserte protokoller som S1 (for 4G) eller NG (for 5G), og sikrer kommunikasjon mellom brukerutstyr (UE) og kjernefunksjoner i nettverket (f.eks. AMF, SMF i 5G). Integrasjonen innebærer å etablere høykapasitets, lav forsinkelse forbindelser, vanligvis ved bruk av fiber eller hurtig Ethernet, for å håndtere store datamengder fra flere RRUs, hvor båndbredden øker med antall tilkoblede brukere og tjenester (f.eks. støtter 5G NR opp til 20 Gbps per BBU). Synkronisering er avgjørende: BBUs er avhengige av GPS eller IEEE 1588 Precision Time Protocol (PTP) for å synkronisere med kjerneettverkets tid, og sikrer konsistent signaloverføring mellom celler. Virtualisering, en viktig trend, integrerer BBU-funksjoner (f.eks. basebandbehandling) inn i virtualisert kjerneinfrastruktur (vBBU), og reduserer maskinkostnader og muliggjør dynamisk ressursfordeling. Denne integreringen støtter nettverksskiving, og tillater BBUs å prioritere trafikk for spesifikke skiver (f.eks. lav forsinkelse for spill mot høy gjennomstrømning for strømming) som styres av kjerneettverket. Fordelene inkluderer redusert forsinkelse (ved å minimere datahopp), forenklet nettverksstyring via enhetlig O&M (Operasjoner og Vedlikehold) systemer og forbedret skalerbarhet for å håndtere økende brukerbehov. Utfordringer inkluderer å sikre kompatibilitet mellom eldre BBUs og moderne kjerneettverk, håndtering av økt datatrafikk uten kongestering og sikring av BBU-kjernegrensesnittet mot cybertrusler. Vellykket integrering er avgjørende for å levere hele potensialet i 5G, fra forbedret mobil bredbånd (eMBB) til ekstremt pålitelig lav forsinkelse kommunikasjon (URLLC).