Optisk Linjeterminal (OLT) - kjernen i optisk tilgangsnett

Beregning og optimalisering av deltforholdet til OLT (Optisk linjeterminal) er essensielle prosesser i passive optiske nettverk (PON) som bestemmer hvor mange ONT-er (Optiske nettverksenhet) som kan kobles til en enkelt OLT-port via optiske delere, og som balanserer nettverkskapasitet, signalkvalitet og utplasseringskostnader. Deltforholdet (f.eks. 1:8, 1:16, 1:32, 1:64) representerer antall ONT-er som deler den optiske effekten og båndbredden fra én OLT-port, hvor høyere forhold muliggjør flere abonnenter, men potensielt reduserer signalkraften og øker forsinkelsen. For å beregne det optimale deltforholdet starter man med å analysere den optiske effektbudgetet, som er den maksimalt tillatte tapet mellom OLT og ONT. Dette budsjettet inkluderer OLTs sendeeffekt, ONT-mottakerets følsomhet og tap fra delere, fiberkabler, koble og spleiser. For eksempel innfører en 1:32-deler omtrent 15,5 dB tap, mens en 1:64-deler legger til 18,5 dB. Ingeniører må sikre at det totale tapet (delerens tap + fibertap + kobling/spleisetap) ikke overskrider effektbudsjettet, som vanligvis er 28–32 dB for GPON-systemer og høyere for XGS PON (opptil 35 dB). Båndbreddere krav er en annen viktig faktor. Hver ONT deler OLT-portens totale båndbredde (f.eks. 2,5 Gbps nedstrøm for GPON), så høyere deltforhold reduserer tilgjengelig båndbredde per abonnent. For boligområder med moderat bruk (nettsurfing, strømming), kan et 1:32-forhold være tilstrekkelig, og gir ca. 78 Mbps per ONT. I tettbygde områder med høyt båndbreddetap (4K-video, spill), sikrer et 1:16-forhold mer båndbredde (~156 Mbps per ONT), selv om dette øker maskinvarekostnadene på grunn av flere OLT-porter og delere. Forsinkelse og krav til nettverkskvalitet (QoS) påvirker også forholdet. Tjenester som tale og videokonferanse krever lav forsinkelse, som kan forverres ved høyere forhold på grunn av økt konkurranse om båndbredden. Dynamisk båndbreddeallokering (DBA) i OLT-er hjelper med å redusere dette ved å prioritere trafikk med høy prioritet, men har grenser – optimalisering kan innebære å bruke lavere forhold (1:8) i områder med stor mengde sanntidstrafikk. Utplasseringskostnader